søndag 27. januar 2019


                       Bjørkelykke


 Veit ikkje om "bjørkelykke" er eit forrektig ord, men eg likar det  - og så er det i alle fall rett at me blir lykkelege av å arbeide med bjørkeris. Først turen i skogen, så gleden over det som etterkvart veks fram.


 Teknikken kallast nålebinding - me brukar store nåler og syr med brunt bøtegarn.
 Størrelse og form bestemmer ein heilt sjølv - og for dei som kjenner oss er det vel ingen løyndom at det største fatet er mitt.
Stjerna og hjertene er surra med ståltråd.

lørdag 19. januar 2019


                                       Snø


 Utsikt frå kjøkkenvinduet idag.   Så mykje snø,  eg blir heilt lykkeleg og må berre ut å gå - her gjeld å nyta så lenge det varer.



 Nissen på trappa og hegren til Maria kosar seg også i snøen - trur eg.


 Og snøklokkene som blomstrar i grøftekanten klarer seg heilt fint.

Det e pitlemann utroligt, men me ser jo at de kan:
ud av kalla hara jorå komme snøklokkene fram.

Det e det fina med våren, og det e eit klart bevis:
nytt håb kan spira onna møje snø og is.

Men mange myste håbe når samfunnet blir kaldt,
og kjærlighetet drebes i konkurransen øve alt.

Se: snøklokker i hagen, vokse alltid flerr i lag
di vett å holda sammmen, når di strekke seg mod dag.
                                       
                                                      Gunnar Roaldkvam


 Eg hadde faktisk spadd opp ei god tua i går - så nå blir det snøklokker både ute og inne.
 Denne veka har me også arbeid med bjørkeris, og bl.a laga hjerter.



Magisk lys på sånne kveldar.  God helg

søndag 13. januar 2019


                              Håpstre 2

 På tur i marka med Daryosh for å finna "håpstre"   Etter at me hadde funne fleire mulege emner skulle me berre gå litt lenger  - var berre noko eg "måtte vise" han.  Då me gjekk forbi dette, såg me på kvarandre og begge forstod kva den andre tenkte - her er det rette treet.

  Brei last på veg heim.  Fantastisk med soldagar - får heller tole litt skygge på bildene.

 Vel heime  fjerna me alle nålene, og fekk det på plass - det passa perfekt.

Nå står det her og ventar på nye blader. Symbolske blader av knust glass, noko som har gått istykker, men som gjennom bearbeiding har fått eit vakkert arr. Ein  skjer seg ikkje lenger på det, smerten er tåleleg  og erfaringa kan bli ein berikelse fordi ein vågar å dele og høyrer til i eit fellesskap.

 Tanken er at alle som er innom her, og har lyst, kan finne "sitt blad" og henge på tre. Kvart nytt blad gjer treet endå vakkrare.

tirsdag 8. januar 2019


            Nytt år nye mulegheiter,  Håpstre 1


 Det som har gått i stykker kan likevel bli til noko flott.

 Har lenge hatt lyst å lage eit Håpstre til uterommet ved verkstaden min -  endeleg er me i gang.

 Velkommen til å følge prosessen.